Som plommen i egget!

Hvordan trives du egentlig? Jo takk, som plommen i egget!

I mitt yrke er trivsel viktig. Det er viktig for meg at ungene jeg er sammen med og har ansvar for hver dag er fornøyd og trives. Da kan de utvikle seg hver dag, lære nye ting og føle at de mestrer både livet og nye erfaringer som de møter ganske mange av i den alderen.

Hvordan i all verden skal vi få alle til å trives i barnehagen da? Heldigvis er mennesket, og unger i særdeleshet, ekstremt tilpasningsdyktige. Vi har en egen evne til å finne vår plass i en gruppe, finne ut hva som fungerer for oss og finne en rolle vi kan trives med. Men det går ikke alltid av seg selv. Små mennesker må av og til ha litt hjelp for å få det til og for å finne trivselen. Da tenker jeg at min rolle som voksen er skremmende viktig.

For å bli en voksen som bidrar til trivsel i barnegruppa og hos den enkelte er det igjen viktig at jeg sjøl trives. Det kommer mer om det etter hvert.

En god venn å trives sammen med!

Det første jeg må gjøre for å bidra til trivsel er å respektere ungene for den de er. Jeg må respektere at ungene er ulike individer med akkurat sine behov. Mammaene og pappaene er også forskjellige og trenger ulike ting av meg som møter dem i garderoben om morgenen og skal ta vare på det kjæreste de har gjennom hele dagen. Alle disse ulike personlighetene må jeg både godta og behandle med respekt slik at de føler seg sett, tatt på alvor og verdsatt.

En har behov for å gjøre alt likt hver morgen. Tøfler på, matpakke i hånda, hadekos til mamma og så rett til vinduet for å vinke. Så kan dagen hans starte. En annen ruser inn med mye lydeffekter og syns det aller beste er å bli møtt av en horde kompiser som prater i munnen på hverandre og som ikke tar det så tungt om mottakelseskommiteen er såpass oppglødd at det til tider er vanskelig å se hvem som eier hvilken arm og hvor den ene begynner og den andre slutter. Noen mammaer må skjermes for denne horden, andre har rutine på å nesten glemme å gå igjen når historiene som skal fortelles blir skikkelig spennende. Det gjelder for meg å lese både små og store, slik at alle får den starten på dagen de helst vil ha. I alle fall en gang i blant.

Måten jeg viser at jeg ser og hører den enkelte bidrar til å gi unger og foreldre trygghet. Trygghet er helt grunnleggende for å oppnå trivsel. Kun i et trygt miljø kan du vokse og utvikle deg. Rett og slett være deg selv!

Men: for å trives godt så tror jeg alle sammen må utfordres litt. Vi må utfordres til å tørre noe nytt, prøve noe vi aldri har gjort før eller tenke annerledes om noe som vi trodde vi visste svaret på. Hvis jeg klarer å støtte barna når de utfordres, så tror jeg alle opplever utfordringer som både spennende og noen ganger litt passe skumle. Men aller mest tror jeg mestringen de opplever ved å få til noe fører til enda bedre trivsel.

Å støtte kan bety forskjellige ting. Noen trenger at jeg er tydelig på hva jeg forventer. For eksempel at du skal sitte rolig når du spiser. Andre trenger litt hjelp til den vanskelige spenna på sekken, eller til å finne veien ned fra treet de har klatret opp i. «Jeg kommer ned» var det en som sa i dag. «Ja det gjør du nok, på et eller annet vis», tenkte jeg. Likt for de fleste er at ros for noe vi har fått til eller noe fint vi har gjort eller sagt gjør oss stolte og glade på egne vegne. Noen ser oss. Vi føler mestring og trives.

Høyt henger de, men sure er de heldigvis ikke! Mestring og trivsel henger høyt!

Flere undersøkelser sier at medbestemmelse er viktig for at unger skal trives i barnehagen. Å få være med å bestemme hvordan hverdagen skal være, gir livsglede og mening. Det kan være så enkelt som å få bestemme dagens turmål, hva vi skal leke, hvor vi skal spise maten vår eller om hun skal ha blå eller lilla lue. I «min» barnehage kalles det ofte barnas valg. Erfaring tilsier at det kan være greit med oppnåelige alternativer når 18 barn skal velge turmål. Dyreparken i Kristiansand og badeland er for eksempel ikke så lett å innfri mellom 09.30 og 14.00 på en fredag.

Det er mye som er med på å bestemme om barnehagen er et sted som barna trives. Men som regel er det en ting som går igjen som viktigere enn alt annet. Nemlig venner. Å ha en venn å leke med er det aller aller viktigste for å glede seg til å gå i barnehagen. Når poden kommer inn porten og blir møtt med et gledesstrålende utrop av navnet sitt fra den jevnaldrende bestevennen, så er det ikke tvil. En venn eller to er trivsel på to bein!

I min barnehage har vi en visjon. Vi skal være BEST i møte med barna. BEST er forkortelse for bevisst, engasjert, synlig og trygg. Målet er å oppnå et utviklende miljø der barna trives!

Hva trenger så jeg for å være den voksne som bidrar til trivsel?

Inspirasjon, glede, trygghet, mestring, respekt, utfordringer, medbestemmelse, ros?.. Næmmen: jeg trenger akkurat det samme som ungene jo!

Den der trivselen har jammen en smitteeffekt! Å bli hørt og sett, oppleve utfordringer og mestring, føle seg verdsatt og respektert for den en er og til og med få litt støtte og ros av og til gjør jo at jeg trives! Og trives jeg kan jeg være en trivselsskaper for unger og foreldre! Hurra!

Da gjenstår det jo bare å finne ut en ting: Hvem har ansvar for at jeg trives?

Julenissen, sjefen, statsministeren, gubben? Jeg har en mistanke om at svaret ligger ganske nær og består av tre bokstaver. Eventuelt to om vi holder oss til dialekt:

JE!

Trivsel i en kopp :-)

I helga tok jeg ansvar for egen trivsel og stakk til fjells. Jeg trivdes, som vanlig, selv om jeg nok syns at ansvarlig værgud kunne bidratt noe mer:

 

Stikkordet ditt er dermed ansvar, Ane Cecilie. Det anses som helt uansvarlig å delegere 😊

 

Heidi

Én kommentar

Ane Cecilie

25.09.2017 kl.21:32

Takk for finfint svar på utfordringen - trivsel er ikke bare noe som kommer, nei:) Og det er visst ikke bare sin egen trivsel vi kan påvirke:) Ansvar, ja - takk skarruha:)

Skriv en ny kommentar

hits