Jeg skylder på håndballgutta!


Bilde:www.handballmagasinet.no
 

I mitt liv har ukeplaner fått en relativt stor plass. Jeg lager ukeplan for både meg selv, kollegaer, unger og foreldre som jeg har med å gjøre hver eneste uke. Den som leser den får om de er heldige vite både hva ungene deres får servert av mat i løpet av uka, om vi skal i turnhallen, hvem som jobber denne uka og når vi vil at de tar med matpakke og tursekk. Rett som det er fører vi på ukeplanen andre aktiviteter også, og det skjer at vi utfører aktivitetene etter planen. Det hender selvfølgelig både titt og ofte at planen i beste fall anses som veiledende. Det handler om å gripe dagen. Er det sol, går vi ut. Om vi har planlagt inneaktiviteter denne dagen, kan den lett forskyves eller bortprioriteres. Eller tas med ut. Er det regn, kan det også hende vi går ut. Hvem vet. Som sagt: en plan er i beste fall veiledende! Eller til for å brytes. Noen av oss kaller det å gi rom til impulsivitet.

Jeg har hørt om de som jobber etter denne planen. Jeg kjenner nok ingen.


Bilde: stjælt fra facebook. Opphav ukjent.
 

Nå er vi i uke 5. Slikt blir en opptatt av når en lever med ukeplanlegging slik som jeg. Siden nyttår har jeg ikke bare lagt planer på jobb. På hjemmebane har jeg hver helg lagt en treningsplan for hele den neste uka. Ikke le. Det er helt sant. Jeg har etter hvert blitt ganske så godt kjent med meg selv og vet at en plan er god å ha når motivasjonen starter å butte. Treningsmotivasjonen i særdeleshet.

Hver eneste uke har jeg satt meg ned og skrevet opp når, hvor lenge og hva jeg skal foreta meg av pulsøkende aktivitet med formål å bedre fysisk og psykisk form de neste 7 dagene. Det har funka som hakka møkk! Øktene er gjennomført og pulsklokka, også kalt aktivitetsmåleren (som jeg gikk til det noe overilte skritt å ønske meg i bursdagsgave i høst) er mer enn fornøyd. Stort sett.

Bilde: www.oslosportslager.no

Klokke av typen som til og med påstår at den måler søvnmønster... den blir lurt! Ligger jeg stille nok og simulerer koma, påstår den at jeg sover!

Så kom denne helga. Planlegginga ble ikke noe av. Det er mulig dette er noe av det samme som ganske mange opplever når det gjelder nyttårsforsetter. Det går liksom riktig bra i starten av januar, men i det man entrer februar er alle forsetter fortrengt, forkastet og vekk!

Det er her jeg skylder på håndballgutta. Jeg er sikker på at jeg i helga ble så høy på semifinaler og finaler og you name it at alt annet ble glemt. I kampens hete. Jeg er så imponert over laget og innsatsen til de gutta! Slikt kan en bli helt euforisk av! Og vippet av pinnen. Og når da endatil Johnny Depp dukker opp på skjermen i løpet av helga, iført dreads og i god rom-form - er det rart en blir litt ufokusert? Dermed blir det trening uten mål og mening, altså plan, denne uka!

Heidi


Bilde: www.tv2.no 

Da jeg var liten, var det bare skihoppere som het Bergerud. Han her har nok trent en del, både med og uten plan. 
 

Siden jeg har skrevet et ikke-så-godt planlagt innlegg om å planlegge så syns jeg du kan skrive om impulsivitet, Ane Cecilie. Impulsivitet kan skape magi, vet du ;-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits