Hæ? Hva sa du?

Når en mann reiser seg for å tale, lytter folk, og så ser de. Når en kvinne reiser seg, ser de, og hvis de liker det de ser, lytter de.

Akkurat dette sitat innledet herrenes tale for LBSK befalskull 1998. Jeg husker det godt, for det var jeg som holdt talen og der sto jeg i en blågrå uniform med skjørt til midt på leggen, litt for trang jakke og oppsatt hår. Uniformen ble formsydd etter seks uker aspiranttrening, også kalt slankekur. Ballet ble avholdt etter et års tjeneste og slankekuren var definitivt over.

Herrene jeg skulle gjøre stas på hadde følge av flotte damer kledd i vakre kjoler verdig et militært ball. Ikke vet jeg om de lyttet. Vil tro at de likte bedre det de så ved sin side.


Har følt meg mer fjong..

Det er for øvrig ikke mye som frustrerer mer enn å snakke til noen som ikke lytter. Etter femten år som mamma begynner jeg å få erfaring på feltet. Hva er det som gjør at hørselen til barn gradvis forsvinner med årene? Fra å være små, oppmerksomme babyer som hører hver minste lille lyd (spesielt når de egentlig ikke skal høre, men kanskje for eksempel sove), til å ikke høre noe som helst. De hører i alle fall ikke dersom setningen begynner med ikke. Er det «mammafilteret» som slår inn? Det velkjente «konefilteret» er vel ikke direkte overførbart til avkom?

Ta for eksempel åtteåringen. Første tur i slalombakken for dagen og mor sier: «Ta det pent første turen da. Du vet ikke hvordan bakken er i dag». Direkte oversatt til «åtteårsk» (som nok er et eget språk): Kjør alt du har fra toppen, sikt inn på den bratteste kulen og hopp på det største hoppet». Her ville mor lagt til; «Det er lurt å lande på bena!» Det lot seg ikke oversette, så etter ti meters svev med bena i lufta og ski og staver i alle retninger, priset vi oss lykkelige over at gutten bare landet på ryggen.

En som mestrer "åtteårsk" utmerket.      

Beskjeden om å ta med seg votter, utebukse, lue og lignende hjem når man går fra skolen i minus ti grader fungerer heller ikke på åtteårsk. Ei heller den om å alltid gå rett hjem og ikke innom tre av fire venner som bor på veien hjem. Det er mye jeg ikke kan på dette språket.

Jeg er for øvrig ikke veldig språkkyndig når det gjelder «trettenårsk» og «femtenårsk» heller. De lydene som jeg mest forbinder med grynting viser seg ofte å være beskjeder av typen: «I morgen trenger vi penger til ?» Eller; «Kan du kjøpe ?.?» Eller: «Er det ikke middag snart?» En frase har jeg plukket opp fra begge disse språkene. Kanskje fordi den uttales relativt ofte:

«Du skjønner ingenting du, mamma!» Akk ja, det var ingen som sa du skulle få god selvtillit av å ha tenåringsbarn.

I mitt yrke som såkalt lærerstyrer eller styrerlærer (http://utfordret.blogg.no/1477955003_hva_skal_du_bli_nr_du.html) er det greit at de som står på mottakssiden lytter en gang i blant. Det er utrolig hvor fort vi plukker opp at en elev ikke følger med, selv om hun er en av tjue. Filosofen Konfucius forsto noe veldig viktig for dette yrket:

Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår.

Jeg gjør og forstår. Hvordan skal man kunne vite hva stillingsenergi er bare ved å høre om det? Kanskje jeg husker det hvis jeg ser en artig video? Men ikke før jeg får prøve og erfare og utforske vil jeg virkelig forstå hva det hele dreier seg om. 


Fra stillingsenergi til bevegelsesenergi.

Det er så innlysende, men heller ikke dette lar seg oversette til åtteårsk. Åtteåringen blir like kald på henda og øreflippene hver gang han legger igjen votter og lue på skolen. Det forstår han nok ? i alle fall når han er nesten hjemme ? hos vennen som bor på veien hjem.  

2 kommentarer

Ane Cecilie

26.01.2017 kl.00:46

Ja, dette var vel et av de temaene man kunne brukt opp internettet på. Kan hende man trenger en del to:) Ny utfordring: Ukeplan:)

Hanne Lovise Johnsen

26.01.2017 kl.00:54

fin blogg du har!

Skriv en ny kommentar

hits