The cold never bothered me anyway....

I fjor på denne tida skrev jeg om kulde. Det var kaldt både i Norge og verden. Folk, biler og katter syntes det var best å oppholde seg innendørs. I alle fall de fleste. Det var januarkaldt.

Mest av alt skrev jeg i fjor om ei anna kulde. Ei kulde som sitter inne i mennesker. Ei kulde noen opplever som så overveldende at det blir vanskelig å leve med den. Ei kulde som «bother me». Definitivt. Den kan ikke kles ute med ull og varme klær. Den kan heller ikke fjernes ved å fyre i ovnen. Den kan kanskje bare mildnes ved å vise litt mer varme som medmenneske. Baby, er det litt mindre «cold outside» i år? 

http://utfordret.blogg.no/1452671331_baby_its_cold_outside.html

Kulde og frost er nærliggende bloggtema også denne januarmåneden. Selv om vi har kjent på januarkulda også i år, så er det ikke så veldig kaldt akkurat i dag. I alle fall ikke ute. Men har du noen gang tenkt på hvor vakker kulde og frost kan være? Naturens egne kunstverk er ofte aller vakrest når frosten får sette sitt preg på den. Både stort og smått kan bli fantastisk vakkert.

Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve natur preget av frost til alle døgnets tider de siste par åra. Jeg øver stadig på å SE. Å se både den store, fantastiske utsikten med sol, tåke eller måne. Eller å se det lille løvbladet som klamrer seg til kvisten selv om snø og rim holder det i sin kalde jernklo og tynger det ned. Jeg øver på å se alt det vakre. Noen av kunstverkene har jeg forsøkt å feste til kameralinsa. Enkelte ganger har det faktisk vært så kaldt at kamera, både det ene og andre, har sagt «let it go» og gått i svart. Andre ganger har det mer enn villig hengt på når jeg har krabbet rundt i myra eller klatret rundt i islagte bekker for å fange frosten. «The cold never bothered me» i de tilfellene.

Her kommer noen av opplevelsene:

Is er fantastisk vakkert. Noen ganger blinker den som diamanter eller man kan finne skjulte skatter,














 

Noen ganger er man så heldig å være der når isen legger seg. Da må kunstverket brytes for å få kaffevann.







Kulde og måne hører ofte sammen. Mang ei natt er tilbrakt under månen. Da er temperaturen ofte i det leiet at pusten lager iskrystaller på soveposen. Måneskinnet i kulda er magisk.











Det er spesielt en følelse som kommer igjen på overnattingsturer i naturen. Det er stor forskjell på kveld og morgen når man er alene i skogen. Kveldens melankoli erstattes av en følelse av energi og letthet om morgenen. Kontrastene er enorme. Morgenens glitrende iskrystaller i gresset og morgensola som lyser gjennom og sakte men sikkert jager morgentåka avgårde.





















Vann og kulde sammen skaper kunstverk. Se og lytt.











The cold never bother me anyway? ikke enda! Utpå natta derimot bothered kuldegradene meg bittelitt her. Skoa hadde frosset sammen og fast om morgenen. Tannbørsten kan også fort fryse til is. Da er det godt å varme seg på bålet. Både for folk og tannbørster.





Andre ganger er det godt å ha ei varm hytte å krype inn i når kulda herjer. Det er komfortabelt å nyte kuldegradene fra den varme sida av vinduet.







Elsa liker også kulda. Bildet er tatt i et relativt frostkaldt København.



Jeg blir ofte varm når jeg nyter kulda og frosten ute.



Baby, it?s cold outside, også denne vinteren. Nyt lyset, frosten og kunstverkene. Se og lytt. Både til naturen og medmenneskene dine. Tenn et leirbål. Pust. Lev.













Godt nyttår!

 

Heidi

Ps! Ny utfordring til deg er som følger, Ane Cecilie: Kan du skrive om det å se?

 

Én kommentar

Ane Cecilie

10.01.2017 kl.22:31

Fantastiske bilder. Bare å nyte. Tusen takk!!

Skriv en ny kommentar

hits