Tre ord på snei - jeg liker deg:)

For noen herlige ord! Så enkelt! For det er jo i bunn og grunn det det handler om! Vennskap. Det handler om at du liker meg og jeg liker deg. Kort blogginnlegg denne gangen, altså?

Vel, det er så enkelt og likevel så komplisert. Vennskap er - ja, hva tenker du? Tenker du på hyggelige, gjerne litt hemmelige samtaler over et glass vin? Eller tenker du syklubb med venninnegjengen? Eller er den den årlige jaktturen med deling av sure sokker og gammel svette du assosierer med vennskap? Kanskje tenker du på talen du fikk på bursdagen din, eller den lille sms-en med « Ha en fin dag!» Kanskje tenker du på samtalen du mottok da moren din lukket øynene for godt..med spørsmålet: «Hvordan går det med deg?»

Vennskap er viktig for oss fordi det gir oss noe vi trenger i livet; anerkjennelse, følelsen av at vi har verdi for noen, at vi betyr noe. Det gir også følelse av samhold og glede. Lykke?

«Ingen ville vel ønske å leve uten venner, selv om han hadde alle andre goder»

Aristoteles.  

Vennskap er så viktig at det å sørge for at alle barn får oppleve vennskap i barnehagen (og skolen) er den viktigste oppgaven de voksne har. Så viktig at Udir har gitt ut egen veileder for nettopp dette; «Barns trivsel - voksnes ansvar.» Dette ansvaret er det viktig at voksne i barnehage og skole tar på alvor. For uten denne følelsen av verdi og anerkjennelse eksisterer vi nesten ikke. Kan vi da oppleve? Lære? Leve?

 



Jeg har 437 venner, jeg. Det har Facebook sagt. Noen av disse vennene møter jeg hver dag. Det kan være en nabo, en som har barn i samme klasse som meg, en ansatt, en kollega, kanskje til og med bibliotekaren - jeg bor tross alt på et lite sted. Jeg har møtt alle 437 vennene mine. Det er jeg ganske sikker på. Like sikkert er det at noen av de vil jeg aldri møte igjen. Jeg møter nok ikke igjen alle de jeg gikk på high-school i Kentucky med for et «par år siden.» Kanskje møter jeg en eller to av de jeg gikk på befalsskolen med (også et «par år»siden), men jeg møter nok ikke alle jeg er venn med. Det får da være grenser.

Det er også mange grenser for vennskap. Det er ikke nok at du liker meg og jeg liker deg. Det er regler. Kan for eksempel jenter og gutter være venner? .. i barnehagen? Uten tvil. På barneskolen? Ja. Hva med på ungdomsskolen? Er de fremdeles bare venner? Tja, men den ene er nok litt betatt, tror du ikke?

Hva med voksne? Kan kvinner og menn være venner? Vi har så lyst til å si ja, men vi tenker vel vårt når vi ser en kvinne og en mann tilbringe mye tid sammen? Hva om en av de i tillegg er gift? Skal de stå der å ha hyggelige samtaler og le og trives sammen? Skal de kunne dra på tur sammen? Det passer seg vitterlig ikke for en gift kvinne å ha en yngre singel mann som venn, gjør det vel? Kan gutter og jenter/kvinner og menn være venner i det hele tatt? Eller må det være «noe mer» fra den ene eller den andres side? De lærde strides..

Alder da? Hvor stor aldersforskjell kan vi i stereotypenes navn godta? For å ikke snakke om kultur, hudfarge, etnisitet..

«Gode vennskapar handlar ikkje om gode menneske.

Gode vennskapar handlar berre om dette:

Likar vi kvarandre like godt?»

Marit Eikemo

 

Så enkelt! Og likevel så komplisert.

 

 

3 kommentarer

Ane Cecilie

29.09.2015 kl.01:04

Nå Heidi - har vi blogget oss langt bort fra det rosa:) Du vil nok like neste utfordring:

Dagens outfit!

Gleder meg!

29.09.2015 kl.07:54

Takker og bukker☺Digger innlegget og utfordringen. Har nå kledd på meg, av meg, på meg, av meg. OG tatt bilder😆

Hilde

29.09.2015 kl.21:19

Skriv en ny kommentar

utfordret

utfordret

40, Hamar

Kategorier

Arkiv

hits